Hopp til innhold

Sammensveiset: Norges første fagrådgivere i rehabilitering av verna mekaniske konstruksjoner er blitt en sammensveiset gjeng etter 7 studiesamlinger i regi av Fagskolen Vestfold Telemark.

Her på besøk i tårnuret i Skien Kirke. Fv. foran, Erik Wang, faglig leder, Øyvind Lurås, Håvard Haugen, Bjørn Nordahl, Geir Arntzen, ass. kirkeverge Skien. Fv. andre rekke, Eirik Berg Syvertsen, Terje Skaugvoll. Fv. 3dje rekke, Erik Magnus Mørk, Thomas Sagemoen, Jan Olav Langemyr.  Bak fv. Tommy Leikanrud, Terje Granås, Terje Andreassen, Hans Ole Dyrseth, fagskolen, Odin Storesund Monsen (bak metallhjul).

Det er fortsatt ledige plasser på studiet. Skolen har overtatt inntaket, søk her og meld deg på interesseskjemaet. Vi sender deg deretter nødvendig info. Forutsatt av ledige plasser, er det løpende inntak fram til 1. september.

Fagskolen Vestfold og Telemark har stor suksess med landets første og eneste utdanning i restaureringsfag. Nye studenter ønskes velkommen til nytt fagstudie og besøk til fagskolens studiested Innovasjonsbyen, Siva Herøya.

Over 40-talls deltakere, håndverkere fra hele landet, er snart i mål med fagskoleutdanninger innen rehabilitering av verna konstruksjoner, mekaniske og betong, mur og puss.

Studiet har 7 helgesamlinger med besøk ute i bedrifter. Flere samlinger skjer på Herøya og i tilknytning til fagskolens studiested, etablert i Innnovasjonsbyen, SIVA Herøya.

Smart å ta studiet  – bli med i nytt fagmiljø på verna mekaniske konstruksjoner

Restaurerer du verna mekaniske konstruksjoner, da er det smart å ta Norges eneste utdanning. Gir deg mange fortrinn og muligheter framover.   

Det sier «førstgangstudentene» som snart har eksamen i lomma som fagrådgivere i metallrestaurering fra Fagskolen i Vestfold Telemark og landets eneste utdanning innenfor rehabilitering av verna mekaniske konstruksjoner.

Praktisk nyttig

Storurmaker Erik Magnus Mørk og fartøyrehabiliterer Odin Storesund Monsen (24) skryter av fagutdanningen.

– Utdanningen er praktisk nyttig, og ikke minst har vi fått et miljø, og mange kontaker vi tar med oss videre både i jobben og nye prosjekter framover, sier Erik Magnus Mørk og Odin Storesund Monsen (24).  

Jobbe som prosjektleder, bli trygg i rådgiverrollen, oversikt over finansieringsmuligheter til verna konstruksjoner, få til godt samarbeid med museer og andre oppdragsgivere og styrke egen håndverks kompetanse gjennom å se sammenhenger med andre fagområder er bare noen av mulighetene studiet gir.

Smart å styrke faget

Her forteller storurmaker Erik Magnus Mørk, med verksted på Lier Bygdetun, om hvorfor han valgte et års fagstudier i verna mekaniske konstruksjoner,  hva han har fått, skal bruke det til, og hvorfor andre bør bli med neste år.

Storurmaker Erik Magnus Mørk, med verksted på Lier Bygdetun, vil utvikle kompetansen på vern fordi han har mer kontakt med kirker og tårnur. Han interesserer seg for gangen med søknader og hva man kan gjøre smart i vedlikehold og service av tårnur som ofte omfattes av vern i kirkebygg.

Forskjellige bakgrunner – en stor styrke

Erik Magnus fikk med seg tre urmaker kollegaer på denne første fagutdanningen.

Det er veldig mange forskjellige bakgrunner her, og det er en styrke, tenker jeg. Mange her jobber med verna bygg og mekaniske konstruksjoner. Om det er jernbaner, eller gamle bruer eller båter, så lærer vi mye av hverandres erfaringer. Og vi får nettverk. Når vi er ferdige her, har vi kontaktene. Jeg vet hvem jeg skal ringe når kompetansen min kommer til kort.

Mye å hente

Hans synes noe av det mest spennende er å komme på arbeidsplasser, se hvordan andre jobber og dele erfaringer.    

– Jeg tenker at andre som jobber i en setting der du har en rådgivende rolle opp mot vern, så er det mye å hente her, om teknikker og tilnærming på problemer på bygg og mekaniske konstruksjoner.

Nyttig kunnskap i jobben

– Lars Magnus forteller om kontakt med flere kirker i Lier området som har klokker ganske lik den de besøker i Skien. Nå har jeg nyttig kunnskap i jobben med å vedlikeholde og reparere urverk, spesielt med tanke på å gjøre de rette stegene før man begynner på jobben med søknader og det som må til.

Ny innsikt

Odin Storesund Monsen (24), fra Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, nasjonalt fartøyvernsenter for klinka stålskip, er fascinert av hva de fikk til å gamle dager og kunnskapen de hadde før.  Han ble med på utdanningen for å lære mest mulig. 

Her forteller Odin som også tar maskinteknikk på deltid, hvorfor han valgte et års fagstudier,  hva han har fått, skal bruke det til, og hvorfor andre bør bli med neste år.

– Jeg har fått mye ny innsikt i forskjellige håndverk, smiing, støping, urmakeri. Når du ser kompetanse som andre har, så skjønner du hvor lite du selv kan, og hvor mye de fikk til før. Vi kan ikke bare sette i gang å gjøre noe med en gang. Det er ikke minst viktig. Bli litt ydmyk.

Gøy å treffe andre

– Det er gøy å treffe folk som driver med det samme. Mange av de som er på utdanningen nå, er fra mindre firmaer, og de opplever jo også at de ikke er alene om å restaurere verna konstruksjoner. Det er nyttig.

Skånsomt håndverk

Odin forteller at de nå har en stålferdig båt som skal ut av dokka på Breidalsholmens til Vestlandet for videre trearbeider og innredning om et par måneder.

– Vi begynner ofte med et rustvrak, hvor vi finner ut hva vi skal beholde av stålkonstruksjoner, og da er det skånsomt håndverk derfra. Ekstra gøy er det, når vi finner merkelige løsninger og snodige patenter som vi skal prøve å gjenskape. Det fordrer jo at vi vet hva vi skal se etter, og hva man ikke bare kan ta vekk. Det er mye av det vi lærer på utdanningen.

Fra besøk i tårnuret, Skien Kirke  

 Terje Skauvoll, urmaker fra Sulitjelma, forklarer urverket i Skien Kirke til interesserte studiekollegaer

Bygd for å vare noen hundre år:  Terje Skauvoll, urmaker fra Sulitjelma, forklarer urverket i Skien Kirke til interesserte studiekollegaer. – Urverket er sannsynligvis fra slutten av 1800-tallet, laget i Sverige. Det er bygd for å vare noen hundre år

Urverket er ganske avansert

Avansert: Urverket er ganske avansert, sier Skaugvoll.

Terje Skaugvoll viser drivakslingen som gikk mellom uret og urskiva

Terje Skaugvoll viser drivakslingen som gikk mellom uret og urskiva før den ble bygget om til el-drift på 60-tallet. 

Styrker restaureringsmiljøet i Norge

Erik Wang, faglig leder for Rehabilitering av verna mekaniske konstruksjoner

Erik Wang, faglig leder for Rehabilitering av verna mekaniske konstruksjoner, Fagskolen Vestfold Telemark.

Utdanner rådgivere som hjelper

– Studentene her er kanskje ikke de som skal restaurere konstruksjoner operativt, men ønsker å være rådgivere som hjelper de som lurer på hva de skal gjøre. Beslutte om det skal rives, bygges nytt, bytte det gamle ødelagte og erstatte det på gamle måten. Her får du kompetanse for å se muligheter, for å bevare, hvordan det kan gjøres og om regelverket.

Styrker restaureringsmiljøet i Norge

Største verdien er kanskje at vi utvider og styrker restaureringsmiljøet i Norge, mener Erik Wang.

  • Deltakerne får kunnskap og knytter kontakter i bransjen fra besøkene, bl.a. Ulefos Jernverk og Bilfinger verksted på Herøya, som har spesialverktøy når ting skal gjøres på gamlemåten.
  • Det er ikke så mye tradisjonell skolejobb, sier Wang. Vi på mekanisk tar oppgavene knyttet opp mot de 7 helgesamlingene i løpet av året.
Geir Arntzen, ass. Kirkeverge, Skien Kirke, og Erik Wang, Fagskolen Vestfold Telemark

Hjertelig takk, kjempebra:  Geir Arntzen, ass. Kirkeverge, Skien Kirke, og Erik Wang, Fagskolen Vestfold Telemark takker hverandre for bra tiltak og nyttig besøk.

–  Vi er oppriktig glade for at dere tar fagutdanningen, sier Arntzen. Det er et skikkelig behov for å få hjelp og rådgiving. Ja, for det er jo dessverre for sent når all kunnskap er borte. Dette er et kjempebra tiltak fra fylkeskommunen.

Tekst/foto: Siri Krohn-Fagervoll